Dette tegner til å bli sesongen med de virkelig store svingningene. Nå er det for så vidt ikke noe nytt at livet som Leedssupporter fortoner seg som en evig berg- og dalbane, som stadig byr på noen overraskende svinger og motbakker. Gårsdagens utklassing av Crystal Palace var imidlertid en frydefull avsporing (?), som gav en åpenbar bekreftelse på det enorme potensialet som bor i spillergruppen som er bygd opp på Elland Road.  

Etter to sørgelige forestillinger i ligaen – mot to høyst ordinære League 1-lag – gjorde Gary McAllister hele 8 endringer på laget som startet ligacupkampen mot Palace: Reservekeeper Lucas var satt i mål, bare kaptein Frazer Richardson var beholdt i backrekka (og den blodferske 16-åringen Aiden White fikk sin debut på venstrebacken), og alle fire på midtbanen var skiftet ut. Det var derfor grunn til å forvente seg en tøff kamp mot et Crystal Palace – fra divisjonen over – som stilte med et langt mer toppet lag, i hvert fall om en skal måle dette i antall spillere som har vært innpå i seriekampene. 

Leeds tok full kontroll over kampen, og vant til slutt 4-0 – med to mål i hver omgang.

Motstanderen fra London (som var et av topplagene i The Championship i fjor) framstod i en svært bleik utgave, og hadde ingenting å stille opp med mot et Leedslag som leverte den beste forestillingen hjemme på Elland Road siden… siden… siden…. ? 

Nå kan en jo bare spekulere i hva som var Gary McAllisters egentlige intensjon med å gjøre så store endringer på laget til denne kampen, men han fikk i hvert fall et rungende svar om at det er mange spillere som er klare for ’førstelaget’:  

Paul Telfer – framstod som den store organisatoren i forsvaret, og kommuniserte også bra med Douglas og midtbanen foran seg. Ganske sikker på at Telfer er inne på laget som starter mot Bristol Rovers på lørdag, og at han vil spille noenlunde fast utover.

Jonathan Douglas – beviste nok en gang at Leeds får en helt annen balanse og trygghet særlig bakover med ham på banen.

Kilkenny og Delph – to smarte og spillende midtbanespillere, som regisserte veldig mye av det offensive spillet på en langt bedre måte enn hva Howson/Prutton har gjort i seriekampene. Det blir derfor spennende å se hvordan McAllister komponerer midtbanen i de kommende kampene.

Beckford og Becchio – har befestet seg som den beste parringen i angrepsrekka, og det begynner virkelig å smake fugl av argentinske Becchio som framstår som en komplett spiss – og en glimrende partner til den noe mer irrasjonelle Beckford. 

Trekningen for tredje runde av ligacupen er førstkommende lørdag, og bookmakerne har kuttet oddsen på Leeds som vinner av Carling Cup fra 250 til 125. Bare nevner det…. (c:

Vurdert til: av 0 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Etter den sørgelige forestillingen mot Oldham på lørdag, er det slett ikke tiden for vidløftige sammenligninger, men det får ikke hjelpe! Benket meg til foran TV-en på søndag for å se Chelsea – Portsmouth, og jeg tror dette må være aller første gang i mitt over 40 år lange liv at jeg ble oppløftet av å se Chelsea spille fotball! Ikke nok med det – jeg fant til og med likhetstrekk mellom Felipe Scolaris fantastiske Chelsealag, og Gary McAllisters ikke fullt så fantastiske Leedslag.

Med både Drogba, Sjevtsjenko og Kalou ute, hadde Scolari kun en spiss tilgjengelig – sutrekoppen Anelka. Til gjengjeld har jo Chelsea en sann overflod av midtbanespillere, og Scolari var derfor nødt til å legge opp noe som så ut som en ganske provisorisk 4-5-1-formasjon – med en spiller som Michael Ballack gjemt bort på den ene vingen….. Chelsea benyttet ca 20 minutter på å knuse Portsmouth – og spilte så feiende flott angrepsfotball at jeg ble lettere svimmel – både av bevegelsen til de fem på midten, og av farten til de to sidebackene som stadig kom i susende overlap langs sidelinje.

Det er noen oseaner i forskjell mellom det Chelsealaget en ser på HD TV, og det Leedslaget en følger på internettradio, men Gary McAllisters utfordring på Elland Road er slettes ikke ulik den Felipe Scolari stod overfor i sin offisielle Chelseadebut. Også McAllister har kun en god spiss tilgjengelig – og Jermaine Beckford har sogar noe av det samme vanskelige psyket som denne Anelka. Også McAllister har en overflod av midtbanespillere å ta av, og ser konstant ut til å slite med å finne den rette balansen på midten – og har tidligere også benyttet en Ballack (australske Kilkenny) på høyrevingen.

Ikke nok med, McAllister har i likhet med Scolari ståltro på en høyreback som er defensivt suspekt –men som er inne i varmen pga fart og offervilje framover på banen. Så her ligger egentlig alt til rette for å spille ’Chelseafotball ’i League One, McAllister! Er det så vanskelig da?

Vurdert til: av 0 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Skulle likt å vite hvilke tanker Oldhammanager John Sheridan gjør seg foran dette oppgjøret. Motstander Leeds banket inn 5 mål på 35 minutter i ligacupkampen mot Chester på tirsdag – mens Oldham sleit seg til 0-0 og seier på straffesparkkonkurranse mot Rochdale. Forrige helg gjorde Sheridans lag et skikkelig Lasarusnummer mot Millwall med å snu 1-3 til 4-3 i løpet av kampens siste 15 minutter, mens Leeds vant 2-1 borte mot et av ligaens beste hjemmelag Scunthorpe. En naturlig konsekvens av slike resultater vil for Sheridan kanskje være å pakke igjen forsvaret  og bygge videre på midtukas målløse cupoppgjør, men jeg er ikke så sikker på at han tenker i de baner.  

Sheridan var – og er – en enormt populær fyr blant supporterne på Elland Road, etter vel 250 kamper og 50 mål som spiller for Leeds på 80-tallet, og er ikke den type manager som kommer til Elland Road for å spille negativ og kynisk fotball. Han disponerer samtidig et spillermateriale som innbyr til offensiv fotball, og jeg tror derfor dette kan bli en morsom fotballkamp mellom to lag som står bra til hverandre.

I fjor vant Oldham 3-1 i tilsvarende oppgjør, men møtte da et Leedslag som touchet bunnen på alle mulige måter. Denne gangen møter de et Leedslag som spiller en helt annen type fotball – og med en helt annen glød enn det laget de møtte midtvinters i fjor.  Jeg tror allikevel Oldham kan overraske – forsvaret til Leeds har vært uventet shaky i de første to kampene, og jeg har også en mistanke om at de unge Leedsspillerne er litt vel høyt oppe etter den lette matchen mot Chester på tirsdag.  

Skal ikke være skråsikker på noe som helst så tidlig i sesongen, men tror begge lag scorer ett eller to mål hver, og kan se for meg at dette munner ut i 2-2 (odds 20+, Betfair) – med kantspillerne Robinson/Leeds (anytime goalscorer, odds 5, William Hill) og Taylor/Oldham (anytime goalscorer, odds 8, Bet365) på scoringslista.

Vurdert til: av 0 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dette spillet er ren spekulasjon, men ser en viss fare for at Manchester City kan gå fullstendig i oppløsning denne sesongen, og bli den neste storklubben som følger Leeds nedover i ligasystemet. City-eier Shinawatra er korrupsjonsanklaget i hjemlandet Thailand, og formuen hans er frosset av Thailandske myndigheter inntil saken er avklart. Shinawatra med familie har stukket seg unna i England, og jaktes nå av Interpol. Skal ikke begi meg ut på å spå hvordan denne saken står juridisk, men fru Shinawatra er allerede dømt til tre års fengsel for skattesvindel, og en del oppslag i seriøs engelsk presse i dag indikerer at saken kan bringe Manchester City ut i alvorlig trøbbel.  

Uten tilførsel av penger fra Shinawtra, har klubben knapt med midler til å holde hjulene i gang – og etter sigende har en del av de siste store spillerkjøpene kommet istand ved hjelp av ambisiøse avbetalingsordninger. Klubben har de siste månedene klart seg ved hjelp av kriseslån fra tidligere City-eiere, men om situasjonen om Shinawatra forblir uavklart, er det bare et tidspørsmål før økonomien i klubben knekker fullstendig sammen.  

Det ser ellers ut som om Mark Hughes – som nyansatt manager – har rotet seg inn i het konflikt med klubbens daglige ledelse omkring transfervirksomheten, og spekulasjonene om at Hughes vil gå av som manager tiltar i styrke. 

Nedrykksoddsen på Man City kryper nedover hos bookmakerne, og akkurat nå betaler Centrebet 23 i odds på et spill som hos de fleste andre bookmakere nå synker ned mot 10-tallet. Gullspillet blir allikevel hos Betsson som gir intet mindre enn 100 (!!) i odds på at City plasserer seg på 18.-20.plass i årets sesong, som jo er det samme som nedrykk for alle som kan telle til tre… Limit er dessverre kun på 40 kr. Løp og kjøp!

Vurdert til: av 0 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vurdert til: av 0 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Spenningsmomentene i Premier League blir jo bare færre og færre for hvert år som går, men nedover i divisjonene er det snarere regelen enn unntaket at det er outsiderne som stjeler rampelyset. Hvem hadde vel trodd at Hull og Stoke skulle rykke opp i Premier League i fjor? Hvem hadde vel trodd at Derby skulle gjøre det året før der – og Watford året før der igjen?

Nivået på de 30-40 lagene bak de 12-15 beste i Premier League ser ut til å bli jevnere og jevnere for hvert år – og da skal vi være forberedt på noen store overraskelser også den kommende sesongen.  Jeg tror ikke at Birmingham, Leeds og Bradford – som bookmakernes favoritter – alle vil stå igjen som vinnere av sine respektive divisjoner når sesongen er over, og har plukket ut noen outsidere som skal bli spennende å følge……

The Championship

Som vi så med Bristol City i fjor, noen av lagene som kommer opp fra League 1 er gode for en plass i toppen også av The Championship. Trioen som har kommet opp fra L1 denne gangen er kanskje den beste noensinne, og jeg forventer egentlig at både Swansea, Nottingham Forest og Doncaster vil lukte på plasseringer i Topp 6 i løpet av sesongen.

Jeg tror allikevel at årets største overraskelse vil bli et lag som har vaket kjedelig rundt midten av tabellene de siste 5-6 åra – nemlig Burnley. De har handlet klokt i transfermarkedet,  har fått en større bredde i spillerstallen enn de har hatt på mange år – og har vist stor stabilitet og kapasitet i treningskampene i sommer. Midtbanespilleren Chris Eagles (fra ManU) er en solid matchvinnertype, og kan være gullkjøpet som skyter Burnley opp i toppen. Den skotske manageren Owen Coyle er et stort usikkerhetsmoment, men jeg tror bookmakerne bommer stygt når de tipper Burnley ned mot bunnen av tabellen.

Gullspillet: Burnley som vinner av The Championship – odds 81 (Betandwin, som ligger høyt over resten av markedet). For de forsiktige, gir Bet365 21 i odds på at Burnley rykker opp.

League One

Leeds er gjort til tidenes favoritt i L1, og har på papiret et lag som allerede skal være godt nok for å hevde seg i toppen av divisjonen over.  Store lag som Leeds og Leicester må imidlertid være forberedt på å spille mange ’cupfinaler’ i denne divisjonen – og da gjerne på trange og dårlige baner som ikke alltid favoriserer det ’beste’ laget.

Som i The Championship ser en ofte at de nyopprykkede lagene hevder seg meget bra, og dette året synes jeg Peterborough ligner en klar vinnerkandidat. De har en manager med genene i orden (Darren Ferguson), en keeper som er inne i den engelske landslagsdiskusjonen, og to spisser som begge ligger i toppen av bookmakernes toppscorerlister. Oddsen på ’Posh’ har falt jevnt og trutt utover sommeren, men en nordisk bookmaker har ikke fulgt med i timen, og tilbyr fortsatt gullodds på Peterborough som vinner av L1.

Gullspillet: Peterborough som vinner av L1 – odds 25 (Betsson – som tilbyr det dobbelte av det du ellers får i markedet! )

League Two

Her kommer det til å bli rekordjevnt i år, og bildet blir ganske uoversiktlig iom at mange klubber sliter med økonomien, og kan bli straffet med minuspoeng. Det er allerede klart at Luton starter sesongen med minus 30 poeng, og sannsynligvis vil også Rotherham og Bournemouth starte på minus 15-20. Hvor mange andre klubber som sliter så mye med økonomien at de kan bli satt under administrasjon i løpet av sesongen er vanskelig å si, men ser ikke bort fra at ytterligere 2-3 klubber ryker på minus 10 underveis.

Shrewsbury har gjort noen kupp i transfermarkedet, og har i løpet av sommeren beveget seg til å bli en av de store opprykksfavorittene blant bookiene, og opprykksoddsen på waliserne har halvert seg.  Synes to andre lag – som også må regnes som vinnere på transfermarkedet i sommer – gir mer verdi.

Chesterfield er et lag som var svært nære i fjor, plukker mange poeng på bortebane, og har muligens divisjonens beste spiss i Jack Lester.  Finner ikke noen gode sesongspill på Chesterfield, men det gjør jeg derimot på Lincoln. De har fått inn en håndfull erfarne spillere (Frank Sinclair, Stefan Oakes, Kevin Gall) som kan gjøre en forskjell i denne divisjonen, og har i Peter Jackson en manager jeg tror på. Jackson gjorde bra ting som manager i Huddersfield, og er nå fullt restituert etter å ha kjempet med kreftsykdom en lang periode. Treningskampene for Lincoln har gått over all forventning, bl.a. en 3-1 sier over et toppet Aston Villa.

Gullspillet: Lincoln rykker opp  – odds 7 (Bet365,Betandwin). Velger denne varianten, iom at hele 4 lag rykker opp fra divisjonen. Betandwin betaler 23 i odds som best for Lincoln som vinner av L2.

For de som har sans for de virkelige hårete spillene, så gir en vinnertrippel med Burnley, Peterboro og Lincoln en odds på drøye 24.000 hos Betandwin…..

Premier League

Jeg står over omtrent alt av sesongspill på Premier League denne sesongen, da denne divisjonen nå har blitt så forutsigbar at det nesten ikke er spennende lenger. For en nøytral observatør kan spenningsmomentene oppsummeres slik:

Er det Chelsea eller ManU som vinner?

Klarer Liverpool å ta tredjeplassen fra Arsenal?

Klarer Spurs å rote bort en Topp 6-plassering nok engang?

Er det noen av de nyopprykkede lagene som berger plassen?

Klarer Hull å få mer enn de 11 poengene Derby fikk i fjor?

Vurdert til: av 0 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Den mest pirrende tiden for en engelsk fotballsupporter er nok de siste par ukene før ligastart…. Optimismen er på topp, det hagler med treningskamper mot ’eksotiske’ lag, og silly season med rykter om kjøp av nye spennende spillere når gjerne sitt klimaks på denne tida. Hvilken lykke det er for en Leedssupporter å få delta i dette igjen!  

Ifjor på samme tid så det aller meste stupmørkt ut. Klubben hadde kjempet seg tilbake fra konkursens rand, spillerstallen var gått fullstendig i oppløsning, og klubbledelsen lå i tøffe forhandlinger med det engelske fotballforbundet om å få tillatelse til overhodet å få delta i spillet.

Etter fjorårets blytunge sommer har absolutt alle piler pekt oppover for klubben i denne bloggens hjerte – og at sesongen skulle avsluttes med en playoffinale på Wembley – etter å ha startet sesongen med 15 minuspoeng – er en prestasjon uten sidestykke i engelsk fotball. At det unge Leedslaget snublet på målstreken i playoffinalen mot Doncaster er frustrerende, men det fjerner ikke glansen fra en fotballsesong som sannsynligvis var den morsomste og mest engasjerende for en Leedssupporter på svært mange år…..

Hvordan er så ståa på Elland Road foran den andre sesongen i League One?

Jo – takk bare bra! Svært mye har endret seg i løpet av året som har gått, men Leeds har fortsatt vind i ryggen, og forventningen til sesongen har vokst seg så skyhøye at fallhøyden begynner å bli drepende høy.

Klubben har i Gary McAllister ansatt en manager som er en strålende ambassadør for Leeds United på alle mulige måter. Selv om det fortsatt stilles noen spørsmålstegn ved hans evner som manager, virker det som han begynner å få svært god sving på det som betyr mest – å bygge opp et fotballag som kan ta Leeds tilbake til The Premier League. Spillerstallen på Elland Road er fortsatt ikke komplett, men en ser i hvert fall konturene av et lag som peker framover mot en ny storhetstid for gode gamle Leeds. Sesongoppkjøringen har vært perfekt – og Leeds er fortsatt ubeseiret etter et tett program av treningskamper. Disse kampene har gitt en god indikasjon på hva vi kan vente oss i den kommende sesongen:

Forsvaret

Det ser ut som man har drillet inn en fast forsvarsfirer bestående av Richardson – Huntington – Marques – Sheehan.  En fin miks av ungdom og erfaring, og ikke minst med to sidebacker som har mye å bidra med framover på banen – noe vi kjenner igjen fra de aller beste Leedslagene gjennom tidene. Særlig spennende blir det å følge frisparkeksperten Alan Sheehan, som har alle kvaliteter til å bli en ny Ian Harte. Med en dansk keeper aller bakerst, – som er lite flink til å prate og dirigere, har McAllister innsett behovet for å legge opp forsvarsformasjonen tidlig, og vi har derfor sett lite eksperimentering i de bakre rekkene i treningskampene.

Midtbanen

McAllister har adressert fjorårets største problem med å bringe inn to hurtige og kreative spillere på flankene:  Andy Robinson er hentet inn fra Swansea, og er antakeligvis god for 8-10 mål fra sin venstrekantposisjon denne sesongen. Robert Snodgrass (fra skotske Livingston) kommer nok ikke til å bli like framtredende, men ser ut til å være den kreative og irrasjonelle luringen som kan være god å sette inn i sluttfasen av en kamp som har låst seg i 0-0. Sentralt på midten er det svært trangt om plassen, og enda trangere blir det når McAllister ser ut til å ville forfremme unggutten Fabian Delph til en plass nærmere A-laget.  Til sammen er det 8-10 kvalitetsspillere som vil kjempe om de fire plassene på  midten, og av disse er det nok bare Robinson og muligens fjorårskometen Jonny Howson som kan føle seg noenlunde trygge på å få starte.

Angrepet

Her ser det tynt ut! Fjorårets toppscorer Jermaine Beckford er overraskende nok fortsatt i klubben, men viste seg håpløst ustabil i forrige sesong, og har fortsatt mye å lære på den mentale siden. Det virker som klubben har jaktet intenst på forsterkninger i denne lagdelen, uten at det har gitt store resultater så langt. Enoch Showunmi (fra Bristol City) er neppe bedre enn Tresor Kandol, og argentinske Luciano Becchio (som skrev under på en treårskontrakt i ettermiddag) vil nok trenge tid til å tilpasse seg nivået. Om Beckford svikter, tror jeg det kan blir tynt med mål for dette Leedslaget, og at laget kommer til å ryke på et større antall 0-0 kamper denne sesongen er jeg overbevist om.

Ligastart er lørdag 9.august kl 13.00 – borte mot Scunthorpe.

Vurdert til: av 0 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er vel nesten bare i det evige sirkuset som er Leeds United en kan oppleve så voldsomme omveltninger som vi har sett over de siste fire månedene. I slutten av oktober i fjor høst så framtida – til en Leedssupporter å være – sjeldent rosenrød ut. Laget hadde tatt League One med storm – og stod på denne dagen for akkurat fire måneder siden fortsatt ubeseiret i divisjonen. I Gus Poyet og Dennis Wise hadde klubben et managementteam som så ut til å bære bud om store ting, og disse to var et friskt pust i en klubb som de siste åra hadde kjedet seg gjennom managere som Terry Venables, Peter Reid og Kevin Blackwell.

Fire måneder etter er det meste snudd på hodet. Gustavo Poyet har blitt Juande Ramos sin høyre hånd i Tottenham Hotspurs, og har nettopp kysset det engelske ligacuptrofeet – den første store tittelen til Tottenham på nesten ti år. Godt å se at at Spurs klarer å gruse Chelsea i en viktig finale, men for en Leedssupporter er det en merkelig følelse å se Gus Poyet stå ved sidelinja på Wembley og dirigere et annet lag i helhvite drakter. Til alt overmål var flere av disse draktene bekledd av gamle Leedsgutter som Paul Robinson, Robbie Keane, Aaron Lennon og Jon Woodgate – tre av de produsert gjennom Leeds ungdomsakademi på Thorpe Arch.

Dennis Wise på sin side har forsvunnet helt fra søkelyset i sin nye stilling som sportsdirektør i Newcastle. Mens Kevin Keegan for andre gang i sin karriere er i ferd med å floppe spektakulært som manager på St. James’ Park, sitter Wise og jobber med administrative oppgaver fra sitt hjemmekontor nede i Buckinghamshire. Med to poeng og en målforskjell på 3-13 i sine første fem kamper sitter ’The Mighty Mouse’ allerede så urolig i managerstolen at det kanskje bare er et tidsspørsmål før komedien er komplett, og vi får se ’The Mighty Midget’ ved siden av ham i managerboksen i Newcastle?

Formen til det en gang så suverene Leedslaget har vært i fritt fall siden Poyet forsvant til Spurs, og laget faller nå ned mot den tabellplasseringen de fleste spådde før sesongen startet. Med utgangpunkt i at Leeds hadde minus 15 poeng ved sesongstart kan det neppe karakteriseres som en fiasko om klubben til slutt ender på en 10-12.plass, men når man var oppe og snuste på en direkte opprykksplass før jul føles det tungt for de fleste supportere å gå på en ny sesong i League One. For mange har det vært et lyspunkt å få inn den manageren som mange ønsket seg før Dennis Wise opprinnelig ble ansatt, men Gary McAllister har på ingen måte klart å løfte Leedslaget, og resultatene i de første kampene emulerer nesten Keegans resultater  i Newcastle.

Når mer enn to måneder av sesongen gjenstår kan det meste fortsatt skje, og som en kuriositet kan jeg jo nevne at bookmakerne nå gir omtrent samme odds på at Leeds rykker opp, Newcastle rykker ned og Spurs vinner UEFA-cupen. Trippelen betales med en odds på nærmere 300, og veddemålet på at Newcastle og Leeds møtes i The Championship neste år kan kjøpes til en odds på mellom 40 og 50…..

Vurdert til: av 0 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

De positive rystelsene i Leeds fortsatte gjennom den siste dagen av transfervinduet når klubben skrev kontrakt med hele 4 nye spillere. I tillegg går sannsynligvis Sammy Lee – med tung trenerbakgrunn fra både Liverpool, Bolton og det engelske landslaget – inn og tar assistentmanagerjobben under Gary McAllister.  Det er tydelig at Ken Bates og ledelsen i Leeds overanstrenger seg for å gi den nye manageren all mulig støtte fra dag en, og nå setter man alle kluter til for å sikre at denne sesongen ender med et opptrykk til The Championship.

Kan det feile? Ja – det kan dessverre det…. Det er ingen som har klart å kjøpe seg til et opprykk fra League 1, og å få inn en ny manager, et nytt trenerapparat og en haug nye spillere når bare 17 kamper gjenstår av sesongen gir jo en hel del vanskelige utfordringer på kort sikt.  Det er all grunn til å stålsette seg for det som ser ut som en svært vanskelig hjemmekamp mot Tranmere på lørdag…

På lang sikt kan også effekten bli fatal, om klubben ikke klarer det opprykket alle nå forventer denne sesongen. McAllisters kontrakt går bare fram til sommeren (men sannsynligvis med en klar opsjon om forlengelse ved et evt opprykk), mens spillerstallen nå er skalert opp for et liv i The Championship – med mange ambisiøse spillere på lange kontrakter. Om Leeds fortsatt skulle være et League One-lag til sommeren, tror jeg vi får en svært turbulent sommer i West Yorkshire. Fortsetter McAllister (og Lee) i en slik situasjon? Vil spillere som Michalik, Kilkenny, Douglas, Prutton og Beckford være komfortable med å tilbringe nok et år i League One?

Skiftet fra Dennis Wise til Gary McAllister som manager kan nok gi mange av spillerne et lite kultursjokk, men McAllister har vist seg som en boblende fyr på treningsfelt disse dagene, så han klarer nok å tenne den gnisten som har vært sårt savnet de siste kampene. Det er ellers verdt å merke seg at de nye spillerne McAllister åpnet døra for igår, er spillere som Dennis Wise opprinnelig ønsket til klubben. Dette kan jo gi en indikasjon på at McAllister verdsetter den progressive transferstrategien som Dennis Wise utmeislet i Leeds, og at han tenker noenlunde likt med Wise ift hvilke spillertyper han vil ha i stallen. Tror dette er viktige signaler som kan skape den nødvendige ro og trygghet blant spillerne, og jeg tror at spillere som den finslepne midtbanespilleren Kilkenny vil kunne få mer kreativ frihet og blomstre mer under McAllister enn under Wise.

Spillerstallen McAllister nå disponerer på Elland Road er intet mindre en imponerende, for de fire nye spillerne som kom inn i går styrker stallen nettopp i de posisjonene hvor det har vært mangler: Midtstopperen Lubo Michalik har gjort flere gode kamper for Bolton i The Premiership denne sesongen, men velger altså å gå tilbake til Leeds hvor han hadde en kortvarig låneperiode i fjor vår. Backene Kenton og Sheehan gir sårt tiltrengt cover i backrekka, og sistnevnte har faktisk spilt brorparten av kampene på venstrebacken til Leicester denne sesongen. Det mest spennende kjøpet er allikevel spissen Anthony Elding fra Stockport, som har dundret inn mål for Stockport de siste to sesongene – og som ser ut til å være en spillertype som har litt andre kvaliteter å by på enn de andre spissene som  er i Leeds.

Vurdert til: av 0 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Den eventyrlige utviklingen i Leeds United fortsetter når klubben utnevner Gary McAllister til ny manager i løpet av ettermiddagen. Skotske McAllister, som hadde en strålende karriere i Leeds, Leicester, Liverpool – og for det skotske landslaget, er blant supporterne det mest populære managervalget klubben kunne gjøre i dagens situasjon. Ansettelsen av McAllister skjer mindre enn et døgn etter at Dennis Wise har forlatt sin stilling i klubben, og utviklingen i denne saken er jo intet mindre enn sensasjonell når en ser med hvilken fart ting skjer i. Ingen ante at Wise var på vei ut av klubben før i går. Dagen etter er han ansatt som direktør i Newcastle, og – the people’s choice – Gary McAllister har tatt over jobben hans i Leeds!!  

Det er tydelig at ledelsen i Leeds skjønner hva som står på spill, og handlekraften som Leedsledelsen utviser i denne saken er jo intet mindre enn imponerende. Managerskifter bringer gjerne med seg uker med usikkerhet og ustabilitet, men slik denne saken nå er håndtert vil Leeds holde farten oppe i det potensielt gullkantede racet mot opprykk til The Championship.

Leeds har i løpet av dagen sagt opp kontraktene til Wise sitt trenerteam, og det er klubbens tekniske direktør Gwyn Williams som vil lede laget i kveldens bortekamp mot Southend. McAllister er allerede er i gang med å bygge opp sitt nye trenerteam, og her kan det jo åpne seg en del spennende muligheter. Både Gary Speed, David Wetherall  og Alan Thompson kan være aktuelle navn i treneroppsettet på Elland Road, men det første navnet på blokka til Gary McAllister vil nok være en herre ved navn Eric Black, som McAllister hadde et godt samarbeid med når han var manager i Coventry.

McAllister har i likhet med Wise begrenset erfaring som manager, men har en imponerende spillerkarriere bak seg, og har flust av personlige egenskaper som bør kunne gjøre ham til en god manager. Jeg tror McAllister vil verdsette det laget Dennis Wise har bygd opp på Elland Road, og har forventninger til at han særlig vil ta styring på utviklingen til de mange talentfulle midtbanespillerne i stallen.

Med unntak av noen gjesteopptredener som fotballkommentator på Sky Sports, har McAllister vært ute av fotballen siden han sluttet som spillende manager i Coventry i 2003 – og i stedet viet tiden til sin kreftsyke kone som til slutt døde våren 2006.

Ansettelsen av McAllister vil vekke unison jubel hos supporterne, og klubben er allerede overmoden for å motta Gary McAllister som ny manager. Spørsmålet er om McAllister er moden for å gå inn i den vanskeligste managerstillingen som finnes utenfor The Premiership…..

Vurdert til: av 0 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende